Flåttfamilien (Ixodidae) eller flått er ei gruppe med parasittiske midder. Flått finnes i flere varianter over hele verden. I Norge har man funnet ti arter blodsugende midd. De to siste artene ble oppdaget mellom 2003 og 2005. Skogflått (Ixodes ricinus, også kalt skogbjørn, skaumann og annet) er den vanligste. Det er den som kan spre smitte til mennesker ved å bite seg fast og suge blod.
Skogsflått blir regnet som den verste smittebæreren blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa. Den vanligste flåttbårne sykdommen hos mennesker er Lyme borreliose, som skyldes en bakterie. Det finnes en vaksine mot borreliose, men den ble tatt ut av produksjon i 2002 grunnet lav etterspørsel. Borreliose blir ofte behandlet med antibiotika. Flåttbitt kan også føre til ytterligere tre sykdommer; 1):Anaplasmose som gir influensalignende symptomer og som også er en bakteriell infeksjon som kan behandles med antibiotika 2):skogflåttencefalitt (hjernebetennelse), som skyldes et virus (TBE-virus, tick-borne encephalitis). Det finnes ingen behandling mot TBE, men det finnes vaksine. Folkehelseinstituttet anbefaler TBE-vaksinen til alle som er mye i marka på Sør- og Østlandet. Det er viktig å fjerne flått så raskt som mulig (innen 24 timer) for å begrense muligheten for overføring av borreliabakteriensmitte. For TBE-viruset vil imidlertid smitten kunne skje så godt som umiddelbart etter at flåtten har startet å suge blod. : Man har i over 70 år også vist at flått i Norge kan være smittebærer av den encellede protozoan parasitten babesia.
Flått lever omtrent to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er avgjørende for individets videreføring og til slutt formering. Det er i stadiene som larve og nymfe det bites mest. Størrelsen varierer fra én til over ti millimeter, avhengig av stadium og hvor mye blod den har sugd.
